Visste du DETTE om musklene??

Har du tenkt over at musklene faktisk styrer leddene og senene, samt belastningen på dem? Dette gjør musklene til en viktig enhet med tanke på eventuelle problemer og skader som måtte oppstå i hestens- eller hundens kropp.

Når man studerer muskler, kan det være overveldende med latinske ord og cellefunksjoner - men her har jeg lyst til å dele med deg på en så folkelig måte som mulig hvordan en muskel fungerer. Selvfølgelig kan man hele tiden gå dypere og dypere inn i temaet og mye mer kan sies - men målet er at du som ønsker det skal få en grunnleggende forståelse.

Vi har flere typer muskler og muskelceller. Vi har for eks en egen type muskel i hjertet (tverrstripet hjertemuskulatur - ikke viljestyrt), en type muskler i og rundt indre organer som vi ikke kan styre med viljen (glatt muskulatur), samt tverrstripete skjelettmuskler som står for bevegelse av kroppen. Sistnevnte kan i hovedsak styres av viljen. Det er denne typen muskel vi her skal se på.

En muskel består av en samling med muskelceller (også kalt muskelfibre). Mange tror at man må ha mikroskop for å se celler, men muskelceller kan faktisk bli opp i en halv meter lange på hest, og kanskje opp i 30 cm på hund. I tillegg kan hver celle være mange mm i diameter. 

Om du noen gang spiser indrefilet, så kan du se etter flere "tråder" i biffen som man kan dele fra hverandre - dette er faktisk deler av cellene. Muskelceller kan man altså ofte se med det blotte øyet.

Hver muskel består av en rekke muskelcellebunter av celler som ligger tett inntil hverandre som en spaghettibunt (før koking) ;-). Hver slik bunt, og hver celle inni bunten samt hele muskelbuken hvor disse ligger i - er omsluttet av sterke bindevevshinner. Disse kalles på fagspråket fascia - du har garantert sett slike hvite bindevevshinner på en kjøttbit. Kyllingfilet er faktisk en hel muskel hvor man kan se dette tydelig på (matlaging blir aldri det samme når man kan mye om kroppen ;-))

Under kan du se et bilde av dette:

Her ser du tverrsnittet av en muskelbuk: Hele buken er kledd med en bindevevshinne (epimysium). Inne i buken ligger det mange muskelbunter. Disse er kledd med en bindevevshinne som heter perimysium). Inne i hver muskelbunt ligger muskelcellene eller muskelfibrene, som betyr det samme som muskelcelle. Disse er igjen kledd med en bindevevshinne som kalles endomysium.

Mange sier sener ELLER muskler - men sener er alltid en del av en muskel. Hver muskel starter og ender alltid med at muskelen går over til å bli en sene i hver ende. Denne senen fester igjen inn på knokkel via beinhinnen - bindevevshinnen som kler knoklene. En sene er altså ingen separat struktur i kroppen, men en del av en muskel.

Senen som er "startsenen" kalles gjerne utspringssenen, og senen som er "sluttsenen" kalles gjerne festesene. Som regel ligger utspringet nærmest kroppen og festesonen lengst unna kroppen - men noen unntak finnes.

Veldig ofte der sener fester inn på skjelettet - er det forsterkninger på skjelettet i form av en knøl eller en forhøyning. Hvis det blir stor belastning på et senefester, eller at man bruker kroppen hardt under vekst uten at skjelettet og senene er helt tilpasset hverandres lengde, kan kroppen velge å bygge på slik at disse områdene blir større.

Inne blandt muskelcellene ligger det bl.a. blodårer og nerver som sørger for blodforsyning, oksygen, næringsutveksling og bortfrakting av avfallsstoffer. Nervene sørger for at musklene får signaler om hva de skal gjøre.

Noen funfacts om muskler er bl.a. at muskler inneholder små enheter kalt mitochondrier. Vi kan se på mitochondrier som cellenes egne små kraftverk, hvor energi utvinnes. Hvis man trener regelmessig øker antallet mitochondrier i musklene, mens hvis man ikke trener, minsker antallet. Akkurat samme situasjon er det med antallet bittesmå blodårer - kapillærer der den viktigste stoffutvekslingen skjer. 

Kort og enkelt: use it or loose it!!!

En viktig grunnregel for å forstå hva en muskel gjør, er å vite hvilke ledd den passerer. Kort sagt kan vi si at en muskel alltid vil påvirke og bevege de ledd den passerer. 

En muskel jobber sjelden alene, som regel har den flere muskler rundt seg med lik eller ganske lik funksjon som er med og hjelper til under en bevegelse (synergister), samt at den har en motholdenede/regulerende muskel på motsatt side som kalles antagonist.

Vi har også muskler som kalles fiksatorer - eller holdningsmuskler.

Musklenes form og størrelse styres av gener, treningstype og treningsnivå m.m. Dette gjør at det er viktig å trene variert - både styrke, utholdenhet, koordinasjon og balanse regulert mot det som skal være jobben som skal utføres. 

Man ønsker for eks ikke bodybuildermuskler på et dyr som skal løpe distanse. Kan du forestille deg om det er enklere å løpe langt med store tunge muskler eller mer tynne, utholde muskler? Dette betyr ikke at man skal trene like mye av alt men hver type utøver bør være sterk på alle måtene - om enn mer utviklet innen ett område.

FØLG MED PÅ BLOGGEN FOR FLER OG MER SPENNENDE INFO OM KROPPEN :-)

LYST TIL Å LÆRE MER?

Vi har spennende onlinekurser i anatomi og fysiologi - dvs. hvordan kroppen er bygd opp og hvordan den fungerer. I kurset er det lagt mest vekt på bevegelsesapparatet slik at du som eier, trener, konkurranseutøver el.l. kan få mere kunnskap til å trene og ta vare på og forstå kroppen til din firbeinte venn!

Du tar kurset når det passer deg - alt er spilt inn på video og du kan styre kursgangen 100% :-)

LES MER HER:

HEST

HUND

Line og Team Nht

 Synes du dette var nyttig info? Meld deg gjerne på infolista mi og motta mer spennende materiale! Velg dyr under:

Jeg vil ha info om KUN hest!

Jeg vil ha info om KUN hund! 

Jeg vil ha info om BÅDE hest og hund! 

Vil du lese mer om viktige temaer innen trening og hundehelse?
Les mer om, eller bestill boken "Sterk og sprek hund" her: https://www.nht.no/offers/kdK6GrKF