Smerter hos dyr - hvordan påvirkes kroppen?

Overraskende nok vet mennesker svært lite om hva smerter er, hvorfor de kan dukke opp og hvordan de virker inn på oss, og ikke minst på dyrene våre.

Det første man bør gjøre, er kanskje å prøve å definere hva smerte er. Smerte er i aller høyeste grad en individuell opplevelse som ikke kan måles eller veies.

Selv om vi nå snakker om hest eller hund, så er vi best i å identifisere oss med situasjoner vi kjenner oss igjen i.

Det som menes med at smerte er en individuell opplevelse, betyr at hvert enkelt dyr vil oppleve samme type smerte på forskjellig måte.

Dyr er fluktdyr ev. kampdyr og vil i aller høyeste grad forsøke å skjule sin smerte. Et dyr som ser skadet eller svakt ut vil være det mest lettvinne offer for et rovdyr.

Likevel kan vi se at enkelte dyr tåler nesten hva som helst uten å vise tegn til skade eller smerte, mens andre tåler veldig lite før de for eks. blir halt.

Noen dyr er rett og slett mer pysete enn andre.

En fin sammenlikning relatert til noe vi mennesker til stadighet kommer borti, og som jeg tror de fleste vil greie å identifisere seg med, er temperatur.

Det hjelper lite at temperaturmåleren viser at det er varmt, hvis du fryser. Din opplevelse av hva som er kaldt og varmt er avhengig av din indre termostat, ikke den på veggen.

På samme måte kan vi se på smerte: type smerte avgjør ikke smerteopplevelsen, den er individuell, for alle dyr.

På den måten kan vi og se at man ikke kan måle og veie smerte, og opplevelsen er subjektiv.

Fordi smerteopplevelse er subjektiv, så menes det at alle opplever samme type smerte på forskjellig måte, men også så oppleves gjerne smerten sterkere eller svakere ettersom hva hesten har opplevd i liknende situasjoner tidligere.

Dersom hesten/hunden har hatt en sterk smerteopplevelse forbundet med stor grad av frykt og utrygghet, vil den ofte neste gang den opplever samme type smerte oppleve den som mer ille, fordi den forbindes med frykt og utrygghet.

Hvorfor er så hesten eller hunden laget slik at den opplever smerte? Smerter er som en slags indre varsellampe på at noe er galt i kroppen, og at det er en tilstand i kroppen hvor det er fare for vevsødeleggelse.

Slik er smertesansen en viktig beskyttelsesmekaniske som hjelper til med å varsle hesten/hunden slik at den kan ta hensyn til det.

Nå er jo akkurat dette ikke alltid like lett for hesten, fordi hesten er et fluktdyr som helst ikke må vise tegn til svakhet. Det svakeste dyret i flokken er det som blir angrepet.

Det samme gjelder et kampdyr, som hunden. Likevel er det enklere for en villhest å hvile eller ta det rolig og hvile innomellom enn det er for en hest i fangenskap.

Et dyr i fangenskap utsettes for det første ofte for øvelser og treningsformer som ikke er naturlig for den å utføre, og når den ei heller kan få sagt ifra om smerter før de gir klare symptomer så kan smertene gå for langt og bli kroniske og vanskelige å bearbeide.

Det finnes og flere forskjellige måter å få smerte på. Vi har den akutte smerten som viser umiddelbare symptomer, og den gradvise smerten som kommer snikende over tid, men som gjerne etter lang tid manifisterer seg som et tydelig symptom, gjerne år etter de første smertesignalene ble sendt.

I dyrenes kropp finner vi nerver. Nerver har forskjellige oppgaver i kroppen, bl.a. å gi hesten smertesignaler. Smertesignalene sendes når nerveender med spesialisterte mottakere (receptorer) blir stimulert.

Et smertesignal (eller nervesignaler generelt) er faktisk elektriske signaler som går meget raskt langs nervene og dit smerten skal registreres. Slike smertereceptorer finnes overalt i kroppen.

Når smertereceptoren stimuleres, vil et smertesignal bli sendt langs sensoriske (senso=sans) nerveceller i ryggraden til det sted som skal kjenne smerte.

Signalet blir sendt fra smertereceptorene og til hjernen, som tolker dem som smerte, for så å sende smertefølelse i de sensoriske nervecellene i området med smerte.

Smertereceptorene ligger plassert med ulik tetthet i kroppen. De ligger tett i munn og ansikt og rundt hoven/tærne. Langs ryggen er det mindre konsentrasjon av dem.

Av den grunn er det oftere vanskeligere for hesten/hunden å kjenne presise punkter i ryggen med smerte, smerten blir mer diffus og ikke så presiserbar der smertereceptorene ligger mer spredt.

Vi har to typer nerveceller som smertesignalene sendes fra. Disse kalles A-fibre og C-fibre.

Det som utgjør forskjellen, er hastigheten signalene sendes med. De som sender signaler raskest, er A-fibre (5-15m/s).

Det er disse raske nervefibrene som registrerer den fjerne, lokale smerten når man blir utsatt for en akutt smerte, for eks hvis dyret stikker seg på noe. Dette hjelper dyret til raskt å kunne trekke seg unna noe som kan true med å skade den.

C-fibrene har en hastighet på inntil 1m/s. disse reagerer tregere og mer diffust. De reagerer også på kjemiske signaler, bl.a. ved muskelskader. Hvis en muskel skades, blir det nemlig ph-forandringer og utskillelse av div. kjemikalier som dannes i muskelen (CO2 og/eller K+). Det er og disse fibrene som reagerer på tilstander som gradvis oppstår eller som etablerer seg som kroniske smerter. Det kan være en mix av koplinger gjennom kroppen av både C og A-fibre.

I ryggmargen har hesten celler som kan kontrollere hva slags eller hvor mye smerter den opplever. Disse celler responderer på og kontrollerer smertesignalene som de tar imot fra nerveceller lenger ut i kroppen.

Spesielt om det blir for mange smertesignaler, vil cellene gjøre smerteopplevelsen mindre og gjøre at hesten ikke kjenner/opplever smerten som like stor. Dette er en viktig funksjon da hesten i en nødsituasjon da kan komme seg unna en fare eller redde seg ut av en situasjon. Dette gjelder kortvarige, akutte smerter.

Langvarig smerte derimot kan ikke tilpasse seg på samme måten. Mennesker jeg underviser blir like overrasket hver gang dette tema blit tatt opp, da de fleste er av den oppfatning at kroppen tilpasser seg smerte og at jo mer smerte man har, jo flinkere blir kroppen til å tåle det.

Mentalt kan man nok si at dyr kan lære seg å gå med smerter i kroppen, men fysisk kan faktisk langvarige smerter i seg selv føre til kroniske problemer.

Langvarige smerter defineres som smerter som har vart i lenger enn 3 mnd. 3 mnd er ikke veldig lenge! Tenk for eks. på oss mennesker, og hvor fort 3 mnd går mht til å ha litt vond rygg eller en vond skulder. En hest/hund som attpåtil ikke vil vise sine svakheter, går gjerne MYE lenger enn 3 mnd før det blir klare, synlige symptomer.

Smerter som varer i lenger enn 3 mnd kan faktisk gjøre nervecellene mer følsomme.

Ved muskelsmerter, for eks, vil overgangen mellom muskel- og nervecelle bli dysfunksjonell i den forstand at den lettere og lettere slipper igjennom smertesignaler. Nerveceller som ikke leder smerte til vanlig kan da begynne å gjøre det. Det blir en dysfunksjon i overgang muskelcelle/nervecelle, som trenger mindre og mindre stimuli for å sende smertesignaler. Stimulering som ikke for friske dyr fremkaller smerte, kan gi smerter og verking i kroppen. Til slutt kan det være smertefullt selv med vanlig berøring.

Etter hvert skal det mindre og mindre stimulering til for å fremkalle smerte. Signalene går til slutt kontinuerlig og smerten blir kronisk.

Til slutt kjennes smerten murrende ut, og banene som sender smerten videre blir deaktivert og man kan til slutt få vanskeligheter med å lokalisere smerten nøyaktig.

Dette viser oss faktisk at årsak til smerten egentlig ikke har så mye å si så lenge den varer mer enn 3 mnd, fordi kroppen allerede da vil begynne å bli overfølsom for smerter, og til slutt kan hesten faktisk lett oppleve smerter av stimuli som til vanlig ikke ville fremkalt smertereaksjon. Det er altså ødeleggende for kroppen å gå lenge med smerter, og smerter vil avle nye smerter, og hesten kommer inn i en ond sirkel.

Smerter i bevegelsesapparatet er somatiske smerter. Somatiske smerter kan altså ramme muskler, ledd og skjelett, hud, bindevev.

Leddkapsler og benhinna har spesielt mange smertereceptorer. Ligamentskader som fører til at leddkapselen utsettes for mer tøyning og belastning og kan påføre smerter. Stramme muskler gir drag i benhinna og gir smerter i denne.

Hjernens tolkning av signalene som kommer inn avgjør hvordan individet føler seg.

Tolkningen av signalene blir påvirket av kunstige tilførte midler (for eks. medikamenter) ELLER: kroppens eget narkotikum: endorfiner. Endorfiner er et hormon som virker smertelindrende og som gir økt velbefinnende. Slik sett kan vi si at hormoner er viktig for smerteopplevelsen, da disse kan påvirke hvor sterk smerte vi føler.

Hormoner er også viktig i forbindelse med varig smerte, fordi varig smerte er en stressituasjon for kroppen. Hormonutskillelse i forbindelse med stress er altså ikke nødvendigvis positivt for smerten/stresset, fordi stresshormoner skilt ut over lengre tid virker negativt på kroppen.

I en situasjon med kortvarig økt stress, som for eks i en fluktsituasjon, er dette livsviktige hormoner i mange tilfeller, fordi de får hestene til å bli mer våkne og oppvakt.

Dette skjer hvis kroppen blir utsatt for harde anstrengelser, en trussel, krisesituasjon eller annen form for stress som fører kroppen inn i en kroppslig beredskapstilstand. Dette kalles en frykt-kamp-flukt-situasjon. Nå skal det nevnes at hesten ikke er noe kamp-dyr, heller et fluktdyr. Hunden er mer et kamp-flukt dyr.

De viktigste stresshormonene heter adrenalin, noradrenalin og kortisol. Disse sørger for økt hjerteaktivitet og at blodtrykket øker (viktig for å forebygge sjokk, for eks), oksygenopptaket øker, pustefrekens øker, næringsstoffer (glykogen og fett) brytes ned og slippes i blodet. Muskler, hjertet og hjernen får økt blodgjennomstrømming (det er viktig å bli fysisk sterk og mentalt oppvakt i en stressituasjon. Fordøyelsen får mindre blodgjennomstrømming (å førdøye mat er ikke viktig i en kortvarig stressituasjon, da er det viktigere å redde seg ut av den. Dette er grunnen til at hestene gjerne bæsjer når de blir stresset/nervøse).

Ved intens svetting hjelper det kroppen til å kvitte seg med overskuddsvarme som følger med en økt energisomsetning.

Adrenalin påvirker også hjernen slik at individets bevissthet blir skjerpet til det ytterste. Da kan individet enten være klar til kamp eller flukt. Hesten/hunden reagerer hurtigere og blir mindre følsom for bl.a smerte. All energi blir brukt for å forsvare seg mot en umiddelbar trussel.

I tillegg påvirker adrenalinet en hurtigere stoffskifte aktivitet og individet kan få en slags ”pirrende” følelse i kroppen.

Dette kan man kan ofte se på hester eller hunder rett før de skal ut i løp eller konkurranse. De kan nærmest skjelve mens de venter på kommando fra eieren sin at nå kan de løpe.

Det blir som en slags indre styrkedrikk.

Kortisol har i tillegg veksthemmende effekt ved forhøyet kortisolproduksjon under stress for at individet skal bruke energien på stresssituasjonen, ikke vekst.

Det har i store mengder en antiinflamatorisk (betennelsesdempende) virkning. Dette fordi den hemmer hvite blodceller å strømme til betennelsesstedet. Viktig under stress fordi betennelsesreaksjonene ikke blir så store eller gir store vevsskader.

Reduserer ved høye konsentrasjoner antallet lymfocytter (immunceller) i blodet og lymfevev, noe som hemmer immunsystemet pga. redusert antistoffproduksjon.

Det sympatiske nervesystemet er viktig for individet til å takle kortvarige stressituasjoner, ”positiv stress”. Langvarig stress med en økt sympatisk aktivitet kan være skadelig. Det kan føre til såkalt ”patologisk stress” (indre stress).

Fordøyelsen blir dårligere, kroppens energiressurser tappes, blodtrykket stiger og det hemmer immunforsvaret. Dette øker risikoen for ulike sykdommer.

Andre former for stress kan være langvarige anstrengelser, ekstrem varme eller kulde, fysiske skader, kirurgisk operasjoner, sjokk, smerte, infeksjonssykdommer og andre svekkende sykdommer og psykisk stress (eks. frykt).

På den andre siden kan dyrenes smertetilstand påvirkes positivt av andre typer hormoner. De to viktigste er endorfiner og oxytocin. Aller viktigst er endorfinene.

Oxytocin er et antistresshormon, men er kanskje aller mest kjent i forbindelse med fødsel (får livmoren til å trekke seg sammen) og amming (sørger for melkeutdrivning).

Man finner dette hormonet i stort sett alle dyrearter i mer eller mindre utviklet form, også på mennesker.

Hormonet påvirker konsentrasjonen positivt, og omsorgsevne og sosiale egenskaper bedres ved tilførsel av oxytocin.

Det kan og bidra til å dempe smerteopplevelse, påskynde lekningsprosessen i sår, minske muskelspenninger, øker næringsopptak og minsker mengden stresshormoner i kroppen.

Oxytocinmengden påvirkes av berøring, stryking og massasje. Man vet at det til og med øker nivået oxytocin hos den som stryker på noen!

Endorfiner er kroppens viktigste hormon med tanke på smertelindring, og settes i samme klasse som sterke legemidler når det gjelder evne til smertelindring.

Vi har en cellesamling i ryggmargens øvre del. Denne kan vi tenke på som en port som avgjør hvilke eller hvor mange smertesignaler som får slippe inn til og ut av hjernen. Vi kan kalle denne for smerteporten.

Denne porten påvirkes av endorfiner. Økt mengde endorfiner vil lukke porten helt eller delvis. Hvis det er små mengder endorfiner i kroppen, vil smerteopplevelsen øke og porten være åpen.

Dersom det er større mengder endorfiner i kroppen vil smerteopplevelsen minske/bli borte ved at porten lukkes/delvis lukkes.

Effekten vil bli: smertelindring, beroligende, økt velbefinnende. Mengden endorfiner påvirkes av trening, fysisk aktivitet og annet som øker sirkulasjonen.

Dette kan og være en medvirkende årsak til at muskel- og bløtvevsproblemer gjerne får litt mindre symptomer etter oppvarming, fordi kroppen da produserer endorfiner.

KONKLUSJON: smerter som er langvarig vil gjøre hesten mer følsom for smerte, spesielt fordi hesten i mange tilfeller prøver å skjule sin smerte.

Derfor er det viktig å ta smertesignaler på alvor så tidlig som mulig, fordi det ikke er årsak til smerten, men smerte i seg selv som kan gjøre at hesten/hunden utvikler overfølsomhet for stimuli. Smerte vil dessuten avle mer smerte.

Smerteopplevelsen påvirkes av hormoner, både positivt og negativt. Ved langvarige smerter vil kroppen bli stresset, og stresshormoner i kroppen over lang tid kan hemme vekst, næringsopptak, immunforsvar m.m.

Ro-hormonet oxitocin vil kunne dempe stress, og hjelpe næringsopptak og dempe smerte. Endorfiner vil minske smerteopplevelsen og hindre spredning av smerte.

En viktig refleksjon til slutt synes jeg er alle hestene/hundene som blir stemplet som aggressive, mannevonde etc.

Veldig ofte tror jeg dette kan være smerter og kanskje frustrasjoner over ting som de ikke greier å gi uttrykk for ellers. En hest/hund er ikke født ond, selv om det finnes gemyttmessige forskjeller.

Dersom hesten/hunden blir ugrei eller plutselig ikke er blid og glad lenger, bør det undersøkes om den kan ha smerter et sted.

Det er da like viktig å sjekke hesten/hunden for muskelsmerter som leddsmerter, eller indre smerter som magesår og lignende.

Husk at det da ikke er årsaken til smerten som må veies som god nok eller ikke, det er smerte i seg selv som kan være problemet!

Synes du dette var nyttig info? Meld deg gjerne på infolista mi og motta mer spennende materiale! Velg dyr under:

Jeg vil ha info om KUN hest!

Jeg vil ha info om KUN hund!

Jeg vil ha info om BÅDE hest og hund!

Vil du lese mer om viktige temaer innen trening og hundehelse?
Les mer om, eller bestill boken "Sterk og sprek hund" her: https://www.nht.no/offers/kdK6GrKF