Skulderplager hos hest!

Dette er virkelig et tema å reflektere over for deg som trener hest - spesielt deg som skal trene en unghest eller trene opp igjen en hest som har hatt skade eler en lang friperiode.

Hestens skulderledd dannes mellom nedre enden på skulderbladet og øvre del av overarmsbeinet. Det har en ganske stor og slapp leddkapsel og leddet i seg selv har ikke en superstabil passform. Leddet fungerer som et kuleledd og kan bevege seg mer eller mindre i alle retninger (sidebevegelse er noe redusert i forhold til for eksempel hos oss mennesker).

De aller fleste ledd i kroppen har leddbånd (ligamenter), mens akkurat skulderleddet har faktisk ingen leddbånd på hver sin side av leddet, noe som gjør det enda mer ustabilt. Leddkapselen har indre leddbånd innbakt i seg som en forsterkning, men det er altså mindre stabilisering enn de fleste andre ledd. 

Men leddet må jo ha en stapbiliseringsfunksjon - nemlig senene til spesielt tre muskler som omslutter skulderleddet, hvor muskelen og senen til m. subscapularis stabiliserer leddets innside, m. biceps brachii stabiliserer leddet i front, og m. infraspinatus ( på bildet under), stabiliserer leddets utside.

Slik ser skulderleddet ut (det øverste leddet på beinet på bildet) med muskelen infraspinatus festet på:

Illustrasjon: Tonje Kvernevik og Hilde Haugsrud

Da er vi over på det faktum at en slapp og utrent muskel vil stabilisere leddet dårligere enn en fast og veltrent muskel. 

Dette har mye å si for hvordan vi trener hesten. Vi må og tenke på hvor viktig det er at musklene som sitter rundt skulderen egentlig er, da hesten ikke har noe kragebein, og dermed heller intet ledd som kopler frambeinet til kroppen. Hele hestens frambein er festet til kroppen via muskler og bløtvev.

Hvis man trener hardt med en unghest, en utrent hest eller en hest som har hatt skade, vil man lett kunne overbelaste strukturene rundt leddet. Om disse blir overbelastet får leddet dårligere stabilisering og støtte, og man kan sekundært få vondter i leddet. 

En hest som må jobbe ekstra hardt for stabilisere opp skulderen under aktivitet, men muskler som egentlig ikke er sterke nok til oppgaven, vil heller ikke belaste hele frambeinet optimalt, og så kan man igjen få sekundære plager andre steder.

Det er kjempeviktig at hesten er sterk nok til å utføre det du ber den om å gjøre!

Nå er jo ikke skulderproblem svaret eller årsaken til alt - men det er viktig å ta hensyn til at hesten skal være sterk i musklene rundt skulder før den belastes med tyngre arbeid som hopping, heftig akselerasjon eller bremsing, å trekke en vogn, gå mye i bakker etc. 

Jeg har vært borti veldig mange hester som har ømme senefester rundt skuldrene!

Hvis du som eier lærer deg litt grunnkunnskap om kroppen og muskler og å kjenne på enkelte strukturer i hestekroppen regelmessig, vil du kanskje spare både hesten og lommeboka for unødvendig heft. Uansett er det viktig å ha noen som virkelig kan det til av å til å gå igjennom hesten.

Så hvordan kan man så trene hesten for å styrke musklene som sitter rundt skulderleddet? Her er noen forslag:

- bommer og cavaletter: dette vil kunne stimulere både steglengde og høyrer løft av frambeina (og bakbeina) slik at hesten får trent disse muskelgruppene mer effektivt

- tømmekjøre i kupert terreng (uten vekt eller belastning på hesten før den har bygd seg opp til å tåle egen kropps belastning

- gå i bakker, spesielt nedoverbakker uten belastning på rygg eller av vogn eller annet

- sideførende bevegelser, spesielt med framparten om det er her du skal trene. Dette kan også gjøres fra bakken i starten.

Etterhvert som hesten mestrer disse tingene med kun belastning av egen kropp først, kan men gjøre øvelser med rytter/vogn og når hesten gjør øvelsene i mer lette utgaver med belastning, kan man avansere. 

Alt handler og å bruke nok tid, gradvis opptrapping og hensiktsmessig trening for det området du vil trene :-)

Til slutt vil jeg ta med noen veldig viktige prinsipper som gjelder alle former for opptrening: 

Selv om hesten er en atlet, så trenger den som oss mennesker å øke sin evne til å tåle belastning før den får tyngre arbeidsoppgaver eller før den kan gå tilbake til sitt arbeid etter skade/fri eller bare skal trenes opp. Både knokler og bløtvev bygger seg opp og øker styrke igjennom gradvis øking av treningsmengde. Hvis arbeidet er hardere enn styrken i vevet, vil det kanskje føre til skade eller tilbakefall av skade. Derfor må hesten ha et tilpasset treningsopplegg med gradvis økende arbeidsmengde, spesielt etter en periode med passivitet enten det skyldes friperiode eller skadeperiode.

Noen prinsipper med henhold til opptrening og styrking av vevet i kroppen:

Dersom nivået på treningen er mindre enn kroppens treningskapasitet, vil vevet være sterkere enn situasjonen krever, og vevet vil SVEKKES.

Dersom nivået på treningen er den samme som kroppens treningskapasitet, vil vevet være så sterkt som situasjonen krever og man vil vedlikeholde vevets styrke.

Dersom nivået på treningen er LITT høyere enn kroppens treningskapasitet, vil vevet BYGGE SEG OPP, og styrkes.

Dersom treningsnivået ligger godt over kroppens treningskapasitet, vil vevet IKKE være sterkt nok, og SKADE oppstår.

Synes du dette var nyttig info? Meld deg gjerne på infolista mi og motta mer spennende materiale! Velg dyr under:

Jeg vil ha info om KUN hest!

Jeg vil ha info om KUN hund!

Jeg vil ha info om BÅDE hest og hund!

Vil du lese mer om viktige temaer innen trening og hundehelse?
Les mer om, eller bestill boken "Sterk og sprek hund" her: https://www.nht.no/offers/kdK6GrKF