Det å få seg hest igjen fikk en mer strabasiøs start enn jeg hadde tenkt.

Det å få seg hest igjen fikk en mer strabasiøs start enn jeg hadde tenkt.

Jeg red i ridehuset, og gjorden, som jeg absolutt hadde strammet hardt nok før jeg steg opp, var ikke like stram på slutten av rideøkta.

Da Elli hele tiden uansett skyver meg over mot høyre, tenkte jeg ikke videre over det – men når vi galopperte på volte skled salen brått helt på siden, jeg ble slengt i murveggen på ridehuset og så i bakken. 

Elli skvatt og gjorde et byks i det jeg falt av, men etterpå gikk hun heldigvis bare og luntet rundt.

Jeg derimot, var helt bevegelseslammet. Jeg hadde slått armen og siden i veggen, men kjente at jeg kunne røre på beina, og hodet slo seg ikke, slik at jeg på tross av ekstreme smerter følte meg trygg på at det ikke hadde blitt skader i rygg.

Ambulansen kom, og noen tok seg av Elli. Og for å være ærlig så klarte jeg kun å tenke på meg selv en stund. Etter mye om og men var det muskler og ribbein som hadde tatt støyten, og selv om det ikke er direkte farlig, så var det kanskje den mest smertefulle skaden jeg har fått noen gang. 

Vel hjemme, fikk jeg beskjed etter et par dager om at Elli haltet og var hoven, og siden hun hadde et lite sår på beinet, trodde de kanskje at det var det som forårsaket hevelsen.

Heldigvis så er Rina, som jobbet på kontoret hos oss veldig hestekyndig, og hun dro opp for å se på Elli. Hun sendte meg bilder, og i det jeg så bildene kjente jeg angsten i meg for at det kunne være seneskade. Jeg visste med en gang at hun måtte til veterinær.

Samtidig hang ikke historien helt på greip, da hester med seneskade vanligvis blir mye mer halt, og hevelsen var lokalisert ca. 2/3 opp på pipa. Jeg vet at en hevelse der også kan bety skade i den dype bøyesenens støtteligament, eller i checkligamentet som det også kalles.

En skade der er langt mindre alvorlig, og har god prognose, så om jeg måtte velge, ville jeg absolutt helst at det heller skulle være det enn seneskade.

Under ultralyden på Biri Hesteklinikk, viser det seg at det er nettopp en skade i checkligamentet. Det fikk meg til å tenke på at det er en type skade som kan være nyttig for alle hestefolk å vite mer om. Alle hester blir ikke like halte, og flere av hestene med denne type skade har til og med blitt trent etterpå, på grunn av at det ikke alltid gir store symptomer.

Uansett hvor meningsløst det virker at både jeg og Elli har skadet oss, så må jeg si at jeg føler meg heldig for at det gikk såpass bra som det gikk – OG ikke minst at kanskje flere av dere også kan lære litt av den skaden Elli fikk og kanskje kan lære å oppdage det tidlig slik at hester med denne skadetypen får hjelp.

Først litt anatomi:

Om vi ser litt på denne illustrasjonen først, så har jeg satt inn en liten pil der ligamentet som Elli har fått skade i sitter. Dette er et lite støtteligament som går fra den dype bøyesenen ca. 1/3 ned på pipa. Her heter det inferiore støtteligament.

Illustrasjon: Tonje Kvernevik og Hilde Haugsrud

Funksjonen til ligamentet er å hjelpe dype bøyesenen med støtdemping og forhindre overdreven forlengelse av senen. En hest som har en skade i ligamentet vil vise en variabel grad av halthet. Hvis leddbåndet bare er lett skadet eller betent, vil halthet ofte ikke være tilstede.

Årsak til skade er som regel at hesten har tråkket for kraftig gjennom, og ligamentet overstrekkes og skades dermed.

Symptomer kan derfor variere men være:

• Halthet
• Hevelse i øvre 3 del av beinet på baksiden ved pipa
• Smerter når man trykker
• Varme

Hos Elli var det en tydelig hevelse akkurat der ligamentet sitter, se bildet under:

En klassisk buesene (seneskade) i den overfladiske bøyesenen gir gjerne mer bue på hele senen (med større grade oppe, nede eller midt på), mens her er hevelsen mer lokalisert. Likevel, ved slike hevelser, skal alltid hesten undersøkes for seneskader – ingen er like, og noen kan avvike fra det som er vanlig når det gjelder utseende.

Jeg har tidligere skrevet en del om vanlig seneskade og rehab av dette, i denne bloggen.

Hva gjør du om du oppdager en skade?

Det aller viktigste er å få tak i en hesteveterinær som er kyndig med og som har en ultralydmaskin av god kvalitet. Det er alltid viktig å fastslå skadeomfang.

Men – som med Elli, så er det muligens noe tid innen du kommer deg dit. Da kan du bruke førstehjelp ved seneskader/ligamentskader, og eventuelt holde i ro (boks) kjøle, og legge på en kompresjonsbandasje.

Når veterinær så har fastslått skade og ikke minst graden av skade, vil hesten måtte ha ro, og følge veterinærens anvisninger. Elli får gå i en sykepaddock nå inntil videre.

I tillegg får hun trykkbølgebehandling (sjokkbølge) hos veterinæren 3 ganger, første gang er allerede gjennomført. Noen veterinæren setter hesten på betennelsesdempende, men dette må veterinær vurdere i hvert enkelt tilfelle.

Laserterapi skal også benyttes, noe jeg behandler selv som utdannet Hesteterapeut – bare jeg blir i orden til å klare det ;-) Laser er fantastisk – du kan lese mer om denne typen behandling HER. 

Synes du dette var nyttig info? Meld deg gjerne på infolista mi og motta mer spennende materiale! Velg dyr under:

Jeg vil ha info om KUN hest! 

Jeg vil ha info om KUN hund! 

Jeg vil ha info om BÅDE hest og hund! 

Vil du lese mer om viktige temaer innen trening og hundehelse?
Les mer om, eller bestill boken "Sterk og sprek hund" her: https://www.nht.no/offers/kdK6GrKF

Oppdretter eller en som vil gi til mange ? Ta kontakt for et godt tilbud til deg som kjøper minst 5 bøker! [email protected]