Hvordan rehabilitere en seneskade SKIKKELIG?

hest rehabilitering Apr 08, 2019
 

Det er utrolig mye man kan gjøre selv i samarbeid med veterinær eller noen som har utdanning innen rehab. både når det gjelder forebygging og rehabilitering. Rehabilitering hjemme (gjerne sammen med regelmessig oppfølging av rehabiliteringsterapeut) har mange fordeler. Hesten kan fortsette i sitt kjente miljø og med for den er vant med, og ikke minst bli tatt vare på av den personen som elsker den mest, nemlig eieren.

NB!!! Alt som er beskrevet her må utføres i samråd med veterinær. Alle seneskader er forskjellige og kommer i forskjellige grader og dette blir derfor en generell beskrivelse!!

Seneskade på hest er en veldig vanlig skadetype. Hesten har flere sener den kan skade, bl.a. den lange tåstrekkersenen, den dype bøyesenen eller den overfladiske bøyesenen. Aller mest alvorlig er det som regel med skade i begge bøyesenene samtidig, eller i den dype bøyesenen. Mest vanlig er dog skader i den overfladiske bøyesenen, som også ofte får et buet utseende og blir derfor kalt buesene. En buesene kan sitte høyt, lavt eller midt på. En seneskade er alltid alvorlig.

Over: en 6 dager gml. seneskade i overfladisk bøyesene. Senen har ikke så mye bue på seg lenger, men er kraftig fortykket. Til høyre: samme senen 14 dager etter skade.

Når senen først er skadet, vil det bli blødning og hevelse, og da er førstehjelp på skadd bløtvev viktigst. Dette kaller vi RICE. (Rest, Ice, Compression, Elevation). Faktisk er det slik at sekundære skader i senevev og omkringliggende vev er veldig vanlig om man ikke gir god førstehjelp på en sene, da blødningen gjerne klemmer på øvrig friskt vev som blir “kvalt” fordi avklemmingen gjør at vevet får oksygenmangel. Derfor er hvile (for ikke å øke skadeomfanget), kjøling (for å få blodårer og blødning til å trekke seg sammen) og kompresjon (for å hindre hevelse) viktig.

Det er uhyre viktig å holde hesten i ro til man vet skadeomfanget, og veterinær bør konsulteres med en gang du mistenker seneskade, for å kunne hjelpe deg med riktig tilnærming til problemet. De første dager er som regel blødningen/hevelsen på sitt største og det er ikke optimalt å besiktige senen med ultralyd før denne er gått ned fordi man ikke ser godt nok på grunn av hevelsen. Den beste tiden for å scanne/ta ultralyd på en seneskade er ifølge min veterinær rundt dag 10 etter skade.

Når man er sikker på skadeomfang og at blødningen har stoppet, kan man begynne rehabiliteringen. Man bør fortsette med kjøling og kompresjon, men det er og mulig for eks. å kjøre laser for å få senen til å gro effektivt. Infrarødt lys vil ikke nå dypt nok.

I tillegg til dette, kan man mens hesten skal ha bokshvile begynne med forsiktige bevegelser som ikke strekker vevet noe særlig og bevege forsiktig på kodeleddet med løftet fot. Man beveger det forsiktig i bøy og strekk uten å bøye eller strekke mye, men heller for å skape bevegelse mellom de forskjellige senen og mellom senene og seneskjeden (hylster som kler senen og som er fylt med leddvæske for å beskytte senen mot friksjon). Denne aller første stimulien gjøres for at de forskjellige strukturene ikke skal gro fast i hverandre og fordi når man forteller kroppen at det trengs bevegelse der så vil den ikke bygge så mye arrvev og prøve å stive av stedet, som jo trenger å bli bevegelig og funksjonelt etterpå. Se video over, det er svært liten og forsiktig bevegelse som skal til.

Denne delen i videoen kommer først og kalles "bevegelse av strukturene"

Når hesten så er istand til å tåle noe forsiktig belastning igjen, er det viktig å tenke på at vevet trenger å tåle passiv belastning (belastning uten aktiv bevegelse/ vi beveger på et bestemt område) før det utsettes for aktiv bevegelse (hesten selv beveger seg). Dette gjør man innledningsvis med stå-trening, hvor man for. eks. løfter opp først et bakbein for at hesten skal legge mere tyngde foran (eller omvendt om skaden er bak). Deretter kan man løfte opp motsatt sides bein og la hesten ta større vekt på det skadde beinet, fremdeles uten at det skapes bevegelse samtidig. Det er for stor overgang mellom bokshvile og belastning under bevegelse, derfor bør man absolutt begynne med dette for å få så gradvis tilnærming som mulig.

Etter at man har gjort dette, kan man begynne å bevege på det friske beinet av fram- eller bakbeina og trekke litt i det for å skyve på hesten slik at den tar vekt på det skadde beinet samtidig som det skapes litt posisjonsendring av vekten på det slik at man avanserer fra slik man begynte. Slik vil også hesten få stimulert sin propriosepsjon, et sansesystem som registrerer strekklengde og posisjonsendringer i sener, muskler og ledd, og som skal beskytte disse vevene mot skader. Når du for eks. nesten tråkker over, vil dette systemet sørge for å utløse en refleks slik at du trekker til deg foten, forhåpentligvis innen en skade rekker å skje. Ved en skade, som seneskade, vil propriosepsjonen også bli skadet, og den trenger å stimuleres og trenes for å kunne fungere optimalt i den sårbare perioden når skadestedet skal begynne å tåle aktiv belastning. Se video over hvor det frambeinet hesten står på skifter belastningspunkt ettersom jeg beveger “friskt” bein.

Denne delen i videoen kommer som del 2 og heter "passiv belastning av skadeområdet".

Etter at hesten så er frisk nok til å kunne begynne med aktiv belastning, dvs. å skritte, må man gå under kontrollerte former. Om man har en hest som ikke er så grei å leie kontrollert, kan man bruke tredemølle, eller man kan for eks. bruke strømtråd og lage en korridor man kan leie hesten i. Du MÅ ha kontroll!

Når man setter i gang hesten i aktiv bevegelse, skal man tenke på å gjøre dette på riktig underlag. Underlaget skal for sener ikke være mykt, men det skal ei heller være for hardt. Dermed sitter vi igjen med type underlag som er fast, men ikke helt hardt. I tillegg skal underlaget være flatt. Man skal og alltid begynne med kun å gå på så rak linje som mulig uten store svinger eller små sirkler. Dette er fordi alle typer sene- og ligamentskader tåler sideveis belastning dårligst og dermed må man innføre dette når hesten først har bygd seg opp på det mest skånsomme underlaget og sporet først. Etterhvert introduseres forskjellige underlag, og aller sist utsetter man beinet for kupert terreng. Det samme med underlag og rett kontra bøyd spor. Dette må man faktisk tenke over mht underlag i sykepaddock også!!

Når man er godt i gang med treningen bør trening av stabiliseringmuskler komme inn, for å styrke propriosepsjon, samt ev. styrketrening. Hester som har en slik skade, som ofte kan ta opptil 6-12 mnd før er istand til å tåle trening, avlaster ofte det vonde beinet og overbelaster derfor motsatt sides bein. Personlig bruker jeg et spesielt målebånd for å sjekke størrelsen på omkretsen på muskulaturen på begge sider for å se om det utvikler seg ulikesidig. I så fall må man spesialtrene slik at det ene beinet ikke er svakere enn det andre når man skal trene som normalt, da dette enda lettere disponerer for ny skade. I tillegg så trenger skadestedet å ha sterke muskler og ledd og bindevev rundt seg og dersom den unngår å bruke beinet 100% så vil skadestedet også ha mindre støttespillere rundt seg til å avlaste. Dette bør du få hjelp med av noen som kan rehabilitering.

Hesten bør også tåle å kun bære seg selv, dvs. uten rytter eller vogn i skritt og trav på både rett og bøyd spor før den belastes med “ytre” påvirkning/vekt av rytter eller vogn.

Faktorer som for eks aktuelle veterinærbehandlinger, nok næring for optimal heling og riktig skoing ihht seneskaden må og tas hensyn til.

En liten oppsummering:

– RICE

– bevegelse for å hindre sammenvoksninger

– passiv bevegelse

– aktiv bevegelse (først fast men ikke hardt underlag og rett spor)

– trening av propriosepsjon og styrke, hensyn til avlastningsproblematikk

– trening uten rytter/vogn først

Til slutt noen viktige prinsipper mht. trening, uansett type:

Selv om hesten er en atlet, så trenger den som mennesket å øke sin evne til å tåle belastning før den får tyngre arbeidsoppgaver eller før den kan gå tilbake til sitt arbeid etter skade. Både knokler og bløtvev remodelleres og øker styrke igjennom gradvis øking av treningsmengde. Hvis arbeidet er hardere enn styrken i vevet, vil det kanskje føre til skade eller tilbakefall av skade. Derfor må dyret ha et tilpasset treningsopplegg med gradvis økende arbeidsmengde, spesielt etter en periode med passivitet enten det skyldes friperiode eller skadeperiode.

Noen prinsipper med henhold til opptrening og styrking av vevet i kroppen:

Dersom nivået på treningen er mindre enn kroppens treningskapasitet, vil vevet være sterkere enn situasjonen krever, og vevet vil SVEKKES.

Dersom nivået på treningen er den samme som kroppens treningskapasitet, vil vevet være så sterkt som situasjonen krever og man vil vedlikeholde vevets styrke.

Dersom nivået på treningen er LITT høyere enn kroppens treningskapasitet, vil vevet BYGGE SEG OPP, og styrkes.

Dersom treningsnivået ligger godt over kroppens treningskapasitet, vil vevet IKKE være sterkt nok, og SKADE oppstår.

 

Hold deg oppdatert, motta våre tips, inspirasjon og tilbud

Vi kommer ikke til å sende deg e-poster i tide og utide, men relevant og nyttig for deg. 

Meld deg på